Slik setter du opp et budsjett

Et budsjett gir deg bedre kontroll over pengene dine. Når du setter opp et budsjett, blir det enklere å ta gode valg, enten du vil spare mer, betale ned gjeld eller få råd til ting som betyr mer for deg.

Hva er et budsjett?

Et budsjett er en oversikt over inntekter og utgifter. Med et budsjett planlegger du inntekter, utgifter, sparing og gjeld på forhånd, slik at du ser om økonomien går i pluss eller minus før pengene faktisk brukes.

For at budsjettet skal være nyttig, må det bygge på tall som stemmer med økonomien din. Derfor bør du se på kontoutskriften eller nettbanken når du setter det opp. Da får du et mer realistisk bilde av hva du faktisk bruker penger på, og hva som må justeres i budsjettet.

Hvorfor bør du lage et budsjett?

Et budsjett gir deg kontroll over økonomien. Uten budsjett er det vanskeligere å vite hvor mye penger du faktisk har til overs hver måned, og hvor mye som allerede er bundet opp i regninger, lån og faste kostnader. Når du lager et budsjett, ser du raskere hvor pengene forsvinner. Det gjør det enklere å kutte unødvendige kostnader og prioritere det som er viktigst. Budsjett handler ikke bare om å spare mer, men om å bruke pengene smartere.

Slik lager du et budsjett

Å lage et budsjett trenger ikke å ta lang tid, men det krever at du går gjennom økonomien din for å finne tallene som faktisk gjelder. Skriv ned inntekter og utgifter så nøyaktig som mulig, slik at budsjettet blir konkret og realistisk. Slik setter du opp et budsjett med fem enkle steg:

1. Før opp alle inntekter

Start med inntektene dine etter skatt. Det er beløpet som faktisk kommer inn på konto som skal brukes i budsjettet. I budsjettet skal du føre opp alle faste innbetalinger, som kan inkludere:

• Lønn
• Trygd og støtteordninger
• Studielån
• Barnetrygd
• Leieinntekter
• Andre faste innbetalinger

Har du inntekter som varierer fra måned til måned, bør du ikke ta utgangspunkt i den beste måneden. Bruk heller et gjennomsnitt, eller legg deg litt lavere, slik at budsjettet tåler perioder med lavere inntekt.

2. Skriv ned alle faste utgifter

Etter at alle inntektene er på plass, skriver du ned alle faste utgifter. Dette er kostnader som kommer igjen hver måned, og som du må betale før du bruker penger på andre ting. Dette kan inkludere:

• Husleie eller boliglån
• Strøm
• Forsikringer
• Mobil og internett
• Transport
• Barnehage og SFO

Har du forbrukslån, kredittkortgjeld eller andre faste betalingsforpliktelser, skal disse alltid inn i budsjettet. Ellers ser økonomien bedre ut enn den faktisk er, og du risikerer å planlegge med penger som allerede er bundet opp.

3. Gå gjennom variable utgifter

Variable utgifter er kostnader som endrer seg fra måned til måned. Noen variable utgifter er ting du trenger, mens andre styres av vaner, småkjøp og valg du tar i hverdagen. Dette er også utgiftene du vanligvis har størst mulighet til å påvirke selv.

Typiske variable utgifter er:

• Mat og dagligvarer
• Klær
• Restaurant og takeaway
• Reiser
• Underholdning
• Diverse småkjøp

Selv om du for eksempel må ha mat og klær, kan du styre hvor mye du kjøper, hvor ofte du handler og om du lager mat hjemme eller spiser ute. Derfor er det ofte her du finner penger som kan frigjøres til sparing, nedbetaling av gjeld eller andre prioriteringer.

Gå gjennom nettbanken de siste to til tre månedene. Da ser du hvor mye du faktisk bruker, ikke bare hva du tror du bruker. Mange banker viser også forbruket ditt i kategorier, som gir deg en rask oversikt. Ønsker du enda mer kontroll, er budsjettapper som Monefy og Frid gode alternativer. Ønsker du å sammenligne forbruket ditt med vanlige utgifter for ulike husholdninger, kan du se SIFOs referansebudsjett fra OsloMet.

4. Trekk utgiftene fra inntektene

Når du har skrevet ned inntektene og utgiftene dine, kan du regne ut hvor mye penger du har igjen. Dette gjør du ved å trekke de samlede utgiftene fra de samlede inntektene. Her er et eksempel:

I dette eksempelet har du 5000 kr igjen etter at faste og variable utgifter er trukket fra. Disse pengene kan brukes til sparing, nedbetaling av gjeld, større kjøp eller ekstra forbruk.

Er tallet negativt, betyr det at du bruker mer penger enn du får inn. Da må budsjettet justeres. Start med de variable utgiftene, siden det ofte er her du raskest finner kostnader som kan kuttes eller reduseres. Du bør også sjekke om de faste utgiftene kan senkes, for eksempel ved å forhandle om renten, refinansiere lån eller kutte abonnementer du ikke trenger.

5. Juster budsjettet ut fra prioriteringene dine

Når du vet hva du bruker penger på, og hvor mye du har igjen hver måned, blir det lettere å planlegge hva pengene skal brukes til videre. Kanskje oppdager du at småkjøp, takeaway eller abonnementer tar mer av inntekten enn du trodde. Da kan du justere budsjettet, slik at mer av pengene går til det du faktisk vil prioritere.

Budsjettet handler ikke bare om å kutte kostnader, men også om å bruke pengene mer bevisst. Har du 5000 kr igjen i måneden, bør du ha en plan for hvordan du bruker dem. Det kan for eksempel være å spare, bli kvitt gjeld, bygge opp en buffer eller sette av penger til andre prioriteringer. 

Eksempel på budsjett

Et budsjett blir enklere å forstå når tallene settes opp i en tabell. Eksempelet under viser hvordan et enkelt månedsbudsjett kan se ut, med inntekter, lån og faste og varierte utgifter:

Det du har til overs etter at alle utgiftene er trukket fra inntektene, er spillerommet du har i budsjettet. Ønsker du å sitte igjen med mer hver måned, må du gå gjennom budsjettet og finne utgifter som kan kuttes eller reduseres.

Gjør budsjettet til en del av hverdagen

Et budsjett har størst verdi når du faktisk bruker det. Skal du gjøre et større kjøp, som elektronikk, møbler eller andre utgifter utenom det vanlige, bør du sjekke budsjettet først. Kanskje må du kutte ned på andre poster for å få råd, eller utsette kjøpet til en senere måned.

Du bør også gå gjennom budsjettet jevnlig. Inntektene og utgiftene dine endrer seg over tid, og budsjettet må oppdateres når økonomien endrer seg. Får du høyere inntekt, nye regninger, høyere rente eller andre faste utgifter, bør budsjettet justeres deretter.

Et budsjett skal ikke bare føles som et slit. Bruker du det riktig, får du bedre kontroll over valgene du tar med pengene dine. Det gjør det enklere å:

• Unngå kjøp som gjør det vanskeligere å betale faste utgifter
• Oppdage tidlig om pengebruken er høyere enn planlagt
• Sette av penger til ting du faktisk ønsker deg
• Tilpasse pengebruken når inntekter eller utgifter endrer seg
• Bruke penger med bedre samvittighet, fordi du vet hva du har råd til