Kort fortalt: En skilsmisse endrer ikke hvem som skylder penger til banken. Har du signert på et lån mens du har vært gift, er du fortsatt ansvarlig for det etter skilsmissen.
Det som derimot skjer hvis dere velger å gå fra hverandre, er at dere skal gjøre opp nettoverdiene i forholdet deres: det dere eier minus det dere skylder.
I denne guiden forklarer vi hva dette betyr for lån generelt og for forbrukslån og boliglån spesielt.
Den som har signert låneavtalen er ansvarlig for lånet, også etter en skilsmisse.
Har du tatt opp et lån alene i løpet av ekteskapet, er du alene ansvarlig for lånet etter at ekteskapet er over.
Har dere derimot tatt opp et lån sammen, er dere begge fullt ansvarlige for tilbakebetalingen helt til lånet er nedbetalt eller banken godkjenner noe annet. En skilsmisse endrer ikke dette uten videre.
Det er i all hovedsak tre typer gjeldsansvar å ta hensyn til ved en skilsmisse:
Er det kun du som har signert låneavtalen? Da er du også alene om ansvaret for tilbakebetalingen av lånet – eksen har ikke noe ansvar overfor banken.
Hvis dere begge har signert låneavtalen, har dere et såkalt solidaransvar (solidarisk ansvar). Dette betyr også at banken kan kreve hele lånebeløpet fra en av dere dersom den andre ikke betaler.
Innebærer også et solidarisk ansvar for gjelden – også ved skilsmisse. I bankens øyne har dere et like stort ansvar for gjelden uavhengig av hva dere blir enige om mellom dere.
Vi må skille mellom to ting som lett blandes sammen ved et samlivsbrudd:
Sagt på en annen måte: Det er banken som har det siste ordet når det gjelder hvem som er ansvarlig for et felles lån etter en skilsmisse. Skal en av dere formelt overta ansvaret for et felles lån, må banken godkjenne det – det holder ikke at du og eksen har en intern avtale.
Et felles boliglån er en viktig del av en skilsmisse – det er vanligvis et lån man har sammen. Og det påvirker spørsmålet om hva som skal skje med boligen dere har delt.
Ja, én av dere kan overta boliglånet, for eksempel for å bli boende i boligen. Men banken må godkjenne overtakelsen.
Den som skal bli boende må søke om å overta lånet alene. Da gjennomfører banken en kredittsjekk for å kontrollere at vedkommende kan betjene lånet.
Dette er kravene til den som skal overta lånet:
Maks 5 ganger brutto årsinntekt i total gjeld
Må håndtere en renteøkning på 3 %
Boliglånet må ikke utgjøre mer enn 90 % av boligverdien *
* Skyldes egenkapitalkravet i utlånsforskriften (kravet ble redusert fra 15 til 10 % 1. januar 2025).
Klarer den som skal overta lånet bankens stresstest, kan en overtakelse være realistisk.
I praksis innebærer en overtakelse at det opprettes et nytt lån som i det minste dekker restgjelden på lånet dere har hatt sammen. Den gamle fellesgjelden slettes, slik at den som ikke skal overta boliglånet, heller ikke har ansvar overfor banken.
Skal du overta både bolig og boliglån etter en skilsmisse, kan du måtte kjøpe ut eksen hvis boligverdien er høyere enn boliglånet.
Dette er formelen for et utkjøp:
Boligens markedsverdi fastsettes med en e-takst fra en eiendomsmegler. Flere benytter 2–3 ulike e-takster for å finne et rettferdig gjennomsnitt.
Boligverdien minus fellesgjelden er lik boligens nettoegenkapital. Det er også vanlig å trekke fra salgskostnader man sparer på å ikke selge boligen – ofte 50 000 til 100 000 kroner.
Når restgjelden er trukket fra boligverdien, deles restbeløpet på 2. Dette blir beløpet som den som overtar boligen må betale til den som flytter ut.
Eksempel:
| Post | Beløp |
|---|---|
| Avtalt markedsverdi: | 4 000 000 kroner |
| Felles boliglån: | - 2 400 000 kroner |
| Nettoegenkapital på deling: | 1 600 000 kroner |
| Å betale til den som flytter (50 %): | 800 000 kroner |
Regnestykket over tar utgangspunkt i en bolig som eies 50/50 av paret. Hvis dere har hatt en annen fordeling (eierbrøk), for eksempel 60/40, blir beregningen annerledes.
En praktisk løsning på et utkjøp kan være at den som blir boende tar opp et lån som ikke bare dekker restgjelden, men også utkjøpssummen helt eller delvis.
Du slipper å betale dokumentavgift når eksen overfører sin andel av en felles bolig til deg. Dette kan være et solid pluss ettersom avgiften er 2,5 %.
Når en felles bolig skal selges etter en skilsmisse, er det vanlig at boliglånet innfris med salgsinntekten. Deretter fordeles et eventuelt overskudd fra salget mellom ektefellene.
Slik fungerer det i praksis:
Kjøperen av boligen betaler inn kjøpesummen, for eksempel til eiendomsmeglerens klientkonto.
Megleren sørger for at banken dere har lån hos mottar pengene fra salget. Banken bruker pengene til å betale ned fellesgjelden og sletter pantet i boligen.
Før megleren sender fra seg pengene, trekkes utgifter til ting som e-takst, meglerhonorar og annonsering fra beløpet.
Pengene som står igjen (nettoegenkapital) overføres til bankkontoene deres basert på eierbrøk i boligen – vanligvis 50/50.
Dette skjer hvis dere selger boligen med tap – altså at kjøpesummen er lavere enn restgjelden på boligen (negativ egenkapital):
Restgjelden slettes ikke helt: Beløpet som mangler for å nedbetale boliglånet helt og holdent blir stående igjen som et usikret lån. Dette lånet har ofte en høyere rente enn boliglånet dersom det ikke refinansieres.
Det solidariske ansvaret gjelder fortsatt: Har dere hatt ansvar for boliglånet sammen, forblir dere også ansvarlige for restgjelden inntil den er nedbetalt eller delt opp i to separate lån.
Har du og eksen felles gjeld etter en skilsmisse, vil banken vanligvis kreve at du betaler hele gjelden alene hvis eksen får betalingsproblemer.
Ønsker du et tydelig brudd med eksen?
Da lønner det seg å forhandle med banken om å dele opp restgjelden i to separate lån: ett til deg og ett til eksen. Da slipper du å bekymre deg for problemene som følger av at eksen ikke betaler sin del av lånet.
Egenkapitalen dere bidro med for å få boliglån er en vanlig kilde til konflikt ved en skilsmisse.
Mange tror at man automatisk får tilbake det man har spyttet inn som egenkapital til et boliglån når man skiller seg. Virkeligheten avhenger av eierbrøk, skjevdeling og ekteskapsloven.
1. Hovedregelen er lik fordeling ved felleseie
Dersom dere har felleseie (noe de fleste ektepar har), deles formuen normalt 50/50 etter at fellesgjelden er trukket fra.
Har den ene gått inn med hele eller en større del av egenkapitalen enn den andre, for eksempel 500 000 kroner, risikerer hen at beløpet deles likt med eksen ved en skilsmisse.
2. Unntaket er retten til skjevdeling (ekteskapsloven § 59)
Retten til skjevdeling gjør at verdier man hadde med seg inn i ekteskapet, eller som man har arvet eller fått i gave, kan holdes utenfor et skilsmisseoppgjør.
Sagt på en annen måte: Har du for eksempel brukt arv som egenkapital i et boliglån, kan du få tilbake hele beløpet hvis du skiller deg (pluss eventuelle renter). Forutsetningen er at du kan bevise det.
3. Andre løsninger
Det finnes andre måter å fordele innskutt egenkapital på også:
Dette er hovedregelen for forbrukslån og annen usikret gjeld etter en skilsmisse:
Du har tatt opp forbrukslånet alene: Du alene er ansvarlig for å betale det tilbake.
Dere har tatt opp forbrukslånet sammen (medlåntakere): Begge er fullt ansvarlige for at lånet blir betalt (solidaransvar).
Som hovedregel: et klokkeklart nei.
Er det kun eksen som har signert låneavtalen med sin egen BankID, er det kun eksen som er ansvarlig for lånet. Du blir ikke automatisk medansvarlig bare fordi dere har vært gift.
Men eksens forbrukslån kan allikevel påvirke deg i skilsmisseoppgjøret:
Felles forbruk
Ble forbrukslånet brukt på felles forbruk, som oppussing av felles bolig eller felles ferie, kan eksen trekke gjelden fra formuen sin før den fordeles. Du kan dermed få mindre penger etter skilsmissen.
Eksens personlige forbruk
Brukte eksen derimot lånet til sitt eget personlige forbruk, som luksusvarer eller gambling, må hen dekke dette av egen andel. Slikt forbruk skal ikke ramme den andre parten.
Dersom dere står som medlåntakere på et forbrukslån etter en skilsmisse, har dere solidaransvar overfor banken. Rent praktisk betyr det at begge har et like stort ansvar for hele gjelden – ikke bare en halvpart hver.
Hvis eksen slutter å betale sin del, skjer dette:
Banken henter pengene der det er enklest å få tak i dem. Den tar kun hensyn til låneavtalen dere har signert og bryr seg for eksempel ikke om private avtaler mellom dere.
Hvis terminbeløpene ikke betales, går gjelden til inkasso for begge. Drøyer det for lenge med innbetalingen etter inkassovarselet, kan du få en betalingsanmerkning som blant annet kan gjøre det vanskelig å få nye lån.
Hvis du betaler hele terminbeløpet for å unngå inkasso, kan du med loven i hånd kreve å få tilbake pengene du har lagt ut for eksen. Betaler hen ikke frivillig, må saken gå til forliksrådet eller namsmannen.
Den beste måten å unngå mer trøbbel med eksen på er å bli kvitt felles forbrukslån så raskt som mulig etter et brudd:
Vi er ikke advokater og denne guiden må ikke oppfattes som juridisk veiledning. Står du midt i en skilsmisse og har felles gjeld med partneren din? Da kan du gjøre dette:
Lag en liste over gjelden din – både felles og egen gjeld. Du kan blant annet sjekke hvilken gjeld du eller dere er oppført med i Gjeldsregisteret.
Fortell banken om samlivsbruddet og be om råd. Er det realistisk med en overtakelse av boligen og boliglånet? Er det best å selge boligen? Mange banker har rådgivere som er eksperter på slike problemstillinger.
Enten det er avtaler mellom deg og eksen eller avtaler med banker og advokater, bør alt være skriftlig og underskrevet. Muntlige avtaler fungerer som regel dårlig når man skiller seg. Det er også lurt å kommunisere skriftlig så mye som mulig.
En skifteavtale er en skriftlig og juridisk bindende avtale mellom deg og ektefellen din. Den beskriver nøyaktig hvordan eiendeler, verdier og gjeld skal fordeles ved skilsmissen. Det kan være lurt å be om hjelp fra en advokat hvis det er snakk om store verdier.
Familievernkontorene tilbyr gratis mekling, og kanskje kvalifiserer du for fri rettshjelp. En advokat med familierett som spesialitet kan også hjelpe med selve skifteoppgjøret.
Gå igjennom livs- og betalingsforsikringer som er knyttet til gjelden. Unngå å betale for noe du ikke trenger lenger, eller pass på at du har dekningen du faktisk trenger.

Denne siden er skrevet av Bengt S. Med sin mangeårige erfaring innen lån og personlig økonomi sørger han for at selv de vanskeligste temaene blir enkle å forstå for norske låntakere.