Har du et forbrukslån, men er usikker på hvordan du skal klare å betale ned lånet fort? Sannsynligvis har du tatt opp lånet for en grunn. Henger du etter med regningene? Har vaskemaskinen blitt ødelagt samtidig som det er lenge igjen til lønning? Dette er vanlige årsaker til at vi tar opp lån.
Ved å ta opp et forbrukslån kan du betale ned alle regninger før du får purringer og de, i verste fall, går videre til inkasso.
De fleste av oss havner i situasjoner hvor man trenger tilgang til raske penger. For mange har forbrukslån ofte vært en god løsning, men hvordan betaler man ned forbrukslån fort?
Dersom du sitter med et forbrukslån bør du alltid ha fokus på å kvitte deg med lånet så raskt som mulig. Ved å ha for mye forbruksgjeld, svekkes kredittscoren din og du kan ende opp med en vanskelig økonomisk situasjon. Det er på ingen måte en enkel oppgave å betale ned større gjeldsbeløp, derfor er det veldig viktig å gjøre det på en riktig måte.
Steg 1 handler om å få oversikt over gjelden din. Ta rede på dette:
Hvis du er usikker på noen av punktene over, kan du logge inn på Gjeldsregisteret eller Norsk Gjeld med BankID. Der finner du oversikten du trenger.
Steg 2 hjelper deg med å finne ut om du kan betale mer på lån hver måned. Lag et enkelt budsjett:
Du kan bruke Microsoft Excel eller Googles regneark til å lage budsjettet. Du kan også bruke denne budsjettgeneratoren fra DNB.
Dette er målet: Finn ut hvor mye penger du har til overs hver måned etter at utgiftene er trukket fra inntektene. Planlegg deretter hvor mye av overskuddet du kan bruke hver måned for å bli gjeldfri raskere.
Bruk overskuddet fra steg 2 til å betale inn ekstra avdrag på forbrukslånet, helst hver måned. Du kan vanligvis gjøre det i nettbanken – det er dette som hjelper deg med å bli kvitt lånet raskere.
Har du flere lån, kan du for eksempel benytte Snøballmetoden eller Snøskredmetoden:
1. Snøballmetoden
Slik fungerer Snøballmetoden: Ranger lånene etter størrelsen på restgjelden – fra minst til størst.
Metoden passer for deg som motiveres av å se at gjelden forsvinner raskere.
2. Snøskredmetoden
Snøskredmetoden er annerledes: Ranger lånene dine etter effektiv rente – fra høyeste rente til laveste.
Denne metoden passer for deg som ønsker å spare mest mulig på rentekostnader.
Dette har metodene til felles: Når ett lån er nedbetalt, flytter du de frigjorte pengene over på det neste lånet på listen. Effekten kan minne om en snøball eller et snøskred som vokser.
Uansett hvilken nedbetalingsmetode du velger, er nøkkelen denne: Betal så mye som mulig i ekstra avdrag hver måned.
Vi kan demonstrere hvordan det kan fungerer med et forbrukslån på 100 000 kroner som opprinnelig har 60 måneders løpetid:
| Ekstra avdrag per måned: | 0 kr | 500 kr | 1 000 kr | 2 000 kr |
|---|---|---|---|---|
| Månedsbeløp | ca. 2 220 kr | ca. 2 720 kr | ca. 3 220 kr | ca. 4 220 kr |
| Nedbetalingstid: | 60 måneder | 46 måneder | 38 måneder | 28 måneder |
Refinansiering av forbruksgjeld kan ofte være smart. Alt du trenger å gjøre er å kontakte banken din for å høre om hvilke muligheter du har.
Ved å refinansiere forbruksgjeld kan du spare mye penger. Da samler du flere smålån og forbrukslån inn i et nytt refinansieringslån slik at du får færre avgifter og gebyrer. Alle pengene du sparer på dette kan du bruke til å betale ned gjelden din raskere.
Med refinansiering får du i tillegg en bedre oversikt over økonomien. Du får ett eneste avdrag og ett eneste lån å forholde deg til.
Har du flere forbrukslån og kanskje kredittkortgjeld, kan du vurdere å refinansiere gjelden i stedet for å bruke snøball- eller snøskredmetoden.
Å refinansiere gjelden innebærer å samle den i ett lån. Trikset er å få et refinansieringslån med lavere rente enn den eksisterende gjelden har.
La oss si at «Bjørn» har følgende gjeld:
Hver måned må «Bjørn» betale til sammen 4 630 kroner i avdrag og rente. Hvis han derimot samler gjelden i et refinansieringslån, blir dette det nye terminbeløpet: 3 910 kroner.
«Bjørn» sparer 720 kroner i måneden på refinansieringen. Og hva synes du han bør gjøre med de ekstra pengene?
Klapp deg selv på skuldra hvis du svarte at han bør bruke dem til ekstra avdrag på refinansieringslånet.
Så langt har vi fokusert på å betale så mye som mulig i avdrag på lån. Men du skal leve også!
Ikke minst bør du være forberedt på uforutsette hendelser som krever penger, som ødelagte hvitevarer eller akuttbesøk til tannlege eller optiker.
Prøv å spare opp en buffer, samtidig som du betaler inn ekstra avdrag på lån. Bufferkontoen din bør tilsvare 2–3 månedslønner.
Dette kan kreve både hardt arbeid og at du kutter i forbruket. Men belønningen som venter i den andre enden er verdt oppofringene:

Denne siden er skrevet av Morten Haugdahl Lie. Morten har 6 års erfaring innen journalistikk med spesialisering i bank -og finansprodukter. Vi skriver kun om banker og kredittselskaper som er regulert av Finanstilsynet.