Kan gjeld fra forbrukslån gå i arv?

Nei, du arver ikke foreldrenes forbrukslån automatisk. Arveloven beskytter deg mot å måtte overta andres gjeld mot din vilje.  

Om du blir ansvarlig for gjelden eller ikke, er valgfritt – det er skifteformen du og eventuelt andre arvtakere velger som avgjør.  

Denne guiden forklarer hvordan forbruksgjeld kan gå i arv og hva du kan gjøre for å unngå det. Og selv om guiden handler om forbrukslån, er prinsippene de samme for annen gjeld.  

Du arver ikke gjeld hvis du ikke vil 

Det er som sagt skifteformen som avgjør om du overtar en forelders forbrukslån eller ikke. Og her finnes det flere varianter: 

• Privat skifte: Arvingen(e) overtar ansvaret for avdødes verdier og gjeld. Dersom gjelden etter avdøde er større enn verdien, bør du ikke signere på et privat skifte. 
• Offentlig skifte: Tingretten overtar ansvaret for oppgjøret. Den sørger for å selge eiendeler for å dekke gjelden. Er det ikke nok penger til å betale gjelden, slettes restbeløpet – arvingen(e) blir ikke personlig ansvarlig. 

Viktig om privat skifte: Hvis du sier ja til å arve verdiene etter din mor eller far, sier du også ja til å arve et eventuelt forbrukslån eller annen gjeld. Gjeld og verdier henger sammen – du kan ikke takke ja til det ene og nei til det andre.

Verdiene i boet har betydning for hva du bør velge 

Verdiene i dødsboet har mye å si for hvilken skifteform du bør vurdere. Her er to enkle eksempler: 

La oss si at boet til en forelder ser slik ut: 

4 500 000 kroner (boligverdi)
+ 30 000 kroner (penger på konto)
– 150 000 kroner (forbrukslån)
= 4 380 000 kroner i pluss 

I dette eksempelet er boet solvent og egnet for et privat skifte. For eksempel kan et boligsalg dekke innbetalingen av forbrukslånet. 

Et annet eksempel: 

4 500 000 kroner (boligverdi)
+ 30 000 kroner (penger på konto)
– 450 000 kroner (forbrukslån)
– 4 100 000 kroner (boliglån)  
= – 20 000 kroner 

Dette boet er insolvent. Her er trolig et offentlig skifte det mest fornuftige. 

Be om råd 

Livet kan innimellom være brutalt. Ikke bare må man håndtere sorgen og tapet av at en mor eller far dør – i tillegg må man ta hånd om alt det praktiske, som begravelsen og arveoppgjøret. 

Vi anbefaler på det sterkeste at du ber om hjelp når et dødsfall rammer deg. For selve arveoppgjøret, har du flere å henvende deg til: 

Begravelsesbyrået  

• Kan hjelpe med: Gi råd og videre veiledning om hvem du bør snakke med om boet. 
• Begrensninger: Gir sjelden økonomisk eller juridisk rådgivning, men kan dele erfaringer. 

Tingretten 

• Kan hjelpe med: Nøytral informasjon om skifteformer (privat eller offentlig) og de formelle fristene. Mer informasjon her. 
• Begrensninger: Gir ikke juridisk eller økonomisk rådgivning om hvordan boet bør fordeles eller ta parti i en konflikt. 

Advokater (arverettsspesialist) 

• Kan hjelpe med: Tolke testamenter, beregne arveandeler, hjelpe med skattemeldingen og sette opp en formell skifteavtale mellom arvingene. Her er en oversikt over norske advokater. 
• Privat bostyrer: Ved privat skifte kan en advokat få fullmakt til å opptre som bostyrer. Advokaten tar da det praktiske arbeidet med å betale regninger, selge bolig og utbetale arv, for eksempel. 

Avdødes bank 

• Kan hjelpe med: Større banker har ofte egne arveavdelinger som gir gratis veiledning om hva du kan gjøre for å håndtere den avdødes økonomi. 

Snakk med barna dine om forbrukslånet ditt 

Er du godt voksen med forbrukslån? Eller vurderer du å ta opp et slikt lån? 

Det er lurt å snakke med barna dine om gjelden du har eller som du er i ferd med å ta opp – ikke minst hvis du mistenker at gjelden er større en verdiene du etterlater deg. Dette kan gjøre det lettere for barna å håndtere boet etter at du har gått bort. 

Vurder også en betalingsforsikring – du kan kjøpe den for både eksisterende og fremtidige forbrukslån. Det er vanligvis banken du låner av som selger forsikringen. Prisen er en liten prosentandel av den utestående gjelden hver måned. Forsikringen sørger blant annet for at restgjelden slettes hvis låntakeren dør før lånet er nedbetalt.