Hva skjer med lånene mine hvis rentene stiger?
Når renten stiger, blir det dyrere å betjene lånet. Det gjelder de fleste lån med flytende rente. Det betyr at du betaler mer til banken hver måned. Les hvordan økte renter påvirker dine lån.
Hvem bestemmer rentenivået i Norge?
Det er Norges Bank som bestemmer styringsrenten. Den påvirkes av en rekke faktorer, blant annet økonomisk vekst, inflasjon, arbeidsledighet og utviklingen i verdensøkonomien. Styringsrenten påvirker hva det koster for bankene å finansiere utlån, som igjen påvirker renten på lånene dine.
Norges Bank har signalisert at det kan komme et nytt rentehopp før sommeren, etterfulgt av en ny renteheving i løpet av høsten. Det er i kontrast til rentekuttene som tidligere var ventet. Hver renteheving er på 0,25 prosentpoeng, som tilsier at vi kan få en renteheving på 0,5 prosentpoeng ved utgangen av året.
Hva betyr renteheving for lånet ditt?
Bankene velger selv om de vil sette opp renten etter en renteheving fra Norges Bank, men det er vanlig at de gjør det for å dekke høyere kostnader og tilpasse seg markedet. Samtidig er bankene lovpålagte å varsle om renteøkning på eksisterende lån med minst 6 ukers varsel. Som låntaker vil du derfor ofte merke renteøkningen noen uker etter at styringsrenten settes opp.
Slik påvirker rentehevinger boliglån og forbrukslån:
- Boliglån: For boliglån er det vanlig at renteøkningen følger styringsrenten ganske tett. Flytende boliglånsrente ligger i dag på rundt 5,5 prosent. Dersom prognosene stemmer, kan boliglånsrenten først stige til 6 prosent og deretter til 6,5 prosent.
- Forbrukslån: For forbrukslån fungerer det litt annerledes. Når styringsrenten øker med 0,25 prosentpoeng, øker forbrukslånet tilsvarende eller mer. Det skyldes at forbrukslån er usikrede lån, og bankene justerer for høyere risiko, dyrere finansiering eller svakere lønnsomhet.
Eksempel på hvordan forbrukslånet påvirkes av økt rentesats
Setter banken opp renten på forbrukslånet, noe som er normalt etter at styringsrenten heves, vil de månedlige kostnadene stige. Har du et forbrukslån på 200 000 kroner med 5 års nedbetalingstid og en rente på 12 %, betaler du rundt 4450 kroner i måneden. Øker renten til 13 %, må du betale rundt 100 kroner mer per måned. Ved 14 % rente stiger månedsbeløpet med rundt 200 kroner.
| Rente | Månedlig beløp |
|---|---|
| 5,5 % | 20 637 kr |
| 6 % | 21 493 kr |
| 6,5 % | 22 367 kr |
Eksempel på hvordan forbrukslånet påvirkes av økt rentesats
Setter banken opp renten på forbrukslånet, noe som er normalt etter at styringsrenten heves, vil de månedlige kostnadene stige. Har du et forbrukslån på 200 000 kroner med 5 års nedbetalingstid og en rente på 12 %, betaler du rundt 4450 kroner i måneden. Øker renten til 13 %, må du betale rundt 100 kroner mer per måned. Ved 14 % rente stiger månedsbeløpet med rundt 200 kroner.
| Rente | Månedlig beløp |
|---|---|
| 12 % | 4450 kr |
| 13 % | 4550 kr |
| 14 % | 4650 kr |
Forskjellen per måned kan virke liten. Likevel blir merkostnaden tydelig over tid, særlig dersom banken velger å sette opp renten ytterligere.
Hvordan forberede seg på høyere kostnader?
Det viktigste er å få oversikt før renteøkningene merkes for fullt. Da ser du hvor mye du faktisk har å gå på dersom terminbeløpet øker. Har du stram økonomi, bør du gå gjennom hva du bruker penger på hver måned.
Det kan også være smart å regne på hva én eller to rentehevinger faktisk vil bety for økonomien din. Da blir det lettere å se om du har nok marginer, eller om du bør gjøre noen grep allerede nå. Slik kan du forberede deg på økte kostnader:
-
Sett opp et budsjett
Da ser du raskt hvor mye du faktisk har å gå på dersom lånekostnadene øker.
-
Se over faste utgifter
Abonnementer, takeaway, småkjøp og andre vaner kan fort spise mer av budsjettet enn du tror.
-
Ha litt ekstra på konto
En buffer gjør det lettere å håndtere høyere terminbeløp og uforutsette utgifter samtidig.
-
Betal ned den dyreste gjelden først
Har du forbrukslån eller kredittkortgjeld, er det ofte her renteøkninger merkes mest.
Du kan også vurdere fast rente på lånet. Over tid er flytende rente som regel billigst, men fast rente kan være aktuelt dersom du ønsker mer forutsigbarhet og trygghet i økonomien. Det er først og fremst relevant for boliglån, siden fast rente er mindre vanlig på forbrukslån.
Forsøk å forhandle om renten
Renten du får fra banken er ikke satt i stein. Det betyr at du kan forhandle om renten, både på boliglån og forbrukslån.
Har du en boliglånsrente som ligger over gjennomsnittet, kan det være smart å kontakte banken og be dem vurdere vilkårene dine på nytt. Du kan også bruke Finansportalen for å sammenligne hva andre banker tilbyr. Finner du et bedre tilbud, kan du enten bytte bank eller gi nåværende bank mulighet til å matche det.
Har du forbrukslån, kan det i mange tilfeller være mulig å kutte renten enda mer. Har du allerede forbrukslån, kredittkortgjeld eller flere smålån, kan refinansiering av lån gi lavere rente og bedre oversikt. Da samler du eksisterende gjeld i ett nytt lån. Det er uforpliktende å søke, og du takker kun ja til et nytt lån dersom lånebetingelsene er bedre enn du har nå.
Å forhandle om renten er spesielt anbefalt dersom økonomien din har blitt bedre siden du tok opp lånet. Høyere inntekt, lavere gjeld eller færre betalingsanmerkninger kan gjøre at du kvalifiserer for bedre betingelser enn før.
Denne siden er skrevet av Bengt S. Med sin mangeårige erfaring innen lån og personlig økonomi sørger han for at selv de vanskeligste temaene blir enkle å forstå for norske låntakere.