En medlåntaker er en person som tar opp lån sammen med deg og deler ansvaret for tilbakebetalingen. Medlåntakeren kan øke sjansen for å få lån, gi deg lavere rente og gjøre det mulig å låne et høyere beløp. Men det innebærer også forpliktelser og risikoer – for begge parter.
Boligprisene i Norge har steget år for år, og mange sliter med å komme seg inn på boligmarkedet på egen hånd. Selv om myndighetene senket egenkapitalkravet til 10 prosent fra 2025, tjener mange ikke nok til å få lån.
Her kan en medlåntaker være løsningen – men før du ber noen om å ta opp lån sammen med deg, bør dere begge forstå hva dere begir dere inn i.
Det er dette guiden under hjelper dere med.
Medlåntakeren er solidarisk ansvarlig for lånet. Sagt på en annen måte: Dere har begge et ansvar for nedbetalingen av lånet helt til det er innfridd.
Juridisk sett er dere det som kalles samskyldnere.
I praksis betyr det at hvis en av dere ikke klarer å betale, er det den andre som må ta regningen.
Det er forskjeller på hvordan bankene benytter medlåntakerens rolle:
Banken betaler ut lånebeløpet i sin helhet til hovedlåntakeren. Det spiller ingen rolle for banken hvem som betaler hvor mye hver måned, så lenge terminbeløpene blir betalt.
I noen tilfeller kan banken utbetale én del av lånet til hovedlåntakeren og en annen del til medlåntakeren. Får den ene betalingsproblemer, kan banken kreve at den andre betaler mer enn sin andel av terminbeløpene.
Lån i Norge kan ha en medlåntaker. De kan også ha en kausjonist. Vi har lagt merke til at begrepene brukes om hverandre, men forskjellene er for viktige til det:
| Detaljer | Medlåntaker | Kausjonist |
|---|---|---|
| Ansvar | Solidarisk – like ansvarlig som deg fra dag én | Subsidiært – trer inn kun hvis du ikke betaler |
| Kredittvurdering? | Ja, begge sjekkes | Ja, begge sjekkes |
| Kan trekke seg? | Kun via refinansiering | Ja, når låntakers økonomi er god nok |
| Påvirker egen låneevne? | Ja – lånet teller i gjeldsgraden | Ja – kausjonsbeløpet teller |
| Passer best når… | Du ikke har høy nok inntekt | Du mangler egenkapital |
Kort sagt: kausjonisten garanterer for lånet ditt – medlåntakeren deler ansvaret på lik linje med deg. Kausjonisten kan dessuten slippe kausjonsansvaret, for eksempel fra det tidspunktet et boliglån utgjør mindre enn 90 % av boligverdien – noe en medlåntaker ikke kan, med mindre du refinansierer.
Skal du søke om forbrukslån, kan du ikke ha med deg en kausjonist – ingen banker aksepterer det. Men de aller fleste lar deg benytte en medlåntaker.
Det finnes flere lånetyper å velge mellom i Norge, som billån, boliglån og forbrukslån. Du kan benytte en medlåntaker på de fleste lånetypene – for eksempel:
Boliglån – når du ikke har høy nok inntekt til å få lånet du trenger for å kjøpe en leilighet eller hus.
Forbrukslån eller refinansiering – de fleste bankene tillater at du har en medlåntaker på både forbrukslån og refinansieringslån uten sikkerhet.
Billån – her kan en medlåntaker sørge for at bilkjøpet blir en realitet, men vær klar over at medlåntakeren ikke nødvendigvis oppføres som eier av bilen automatisk.
I prinsippet kan hvem som helst over 18 år bli godkjent som medlåntaker. Her er eksempler på ofte brukte medlåntakere:
Ektefelle, samboer eller partner
Venner eller søsken
Voksne barn
Foreldre
Dette er noen av de vanligste kravene medlåntakeren må innfri:
Alder: Medlåntakeren må være myndig (minst 18 år).
Stabil inntekt: Må ha en inntekt som styrker den felles betjeningsevnen deres.
Ingen betalingsanmerkninger: Personen kan ikke ha betalingsproblemer.
I noen tilfeller kan banken også kreve at du og medlåntakeren bor på samme adresse.
Det er mange fordeler med å være to som tar opp lån sammen.
Den viktigste er at banken bruker både din og medlåntakerens inntekt når den vurderer om dere skal få lån – og dette påvirker i stor grad hvor mye dere kan låne.
Denne tabellen demonstrerer hva én person kan låne på det meste, og hva to personer kan låne:
| Antall lånesøkere | Én lånesøker | To lånesøkere |
|---|---|---|
| Samlet bruttoinntekt | 550 000 kr | 1 050 000 kr |
| Maks lånebeløp (5x) * | 2 750 000 kr | 5 250 000 kr |
* Ifølge utlånsforskriften kan du ha 5 ganger brutto årsinntekt i gjeld på det meste.
Det er andre fordeler også:
Høyere sannsynlighet for godkjent lånesøknad: To inntekter gir banken større sikkerhet.
Lavere rente: To låntakere i stedet for én reduserer bankens risiko – og dere blir belønnet med en lavere rente.
Rentefradrag: begge kan få fradrag for innbetalte renter. Fradraget fordeles automatisk 50/50, men dere kan justere dette manuelt i skattemeldingen.
Å dele ansvaret for et lån er ikke uten ulemper og risiko.
Dette gjelder ikke minst medlåntakeren. Mange undervurderer hva det faktisk innebærer å stille opp for den som ønsker å ta opp lån:
Lånet kan dukke opp i medlåntakerens fremtidige kredittvurderinger og gi en lavere kredittscore.
Lånet påvirker medlåntakerens gjeldsgrad. Vil medlåntakeren ta opp lån selv – for eksempel for å kjøpe egen bolig – kan vedkommende få problemer med å få lånet godkjent.
Mister du jobben eller får lavere inntekt av andre årsaker, kan medlåntakeren måtte ta en større del av ansvaret for å betale ned lånet.
Det finnes ingen enkel vei ut av et medlåntakeransvar. Hun eller han er «lenket» fast til deg helt til du for eksempel har råd til å overta lånet selv.
Vær oppmerksom på dette: Det er vanskelig å avslutte medlåntakerforholdet underveis. For å få det til, må du refinansiere lånet alene, forutsatt at banken mener du har god nok økonomi.
Hvis medlåntakeren dør før lånet er nedbetalt, overføres hele låneansvaret til den gjenlevende låntakeren. Banken kan kreve full tilbakebetaling eller refinansiering av gjelden.
Etterlater medlåntakeren seg et dødsbo med verdier, kan gjelden dekkes av boet. Hadde vedkommende betalings- eller livsforsikring, kan forsikringsbeløpet dekke restgjelden helt eller delvis.
Tips: Har du gjeld, bør du også ha en forsikring, enten du er hovedansvarlig for lånet eller medlåntaker. Du kan kjøpe betalingsforsikringer for forbrukslån og kredittkortgjeld. Har du boliglån, bør du vurdere en livsforsikring.
Hvis medlåntakeren har betalt mer enn sin del av lånet fordi du ikke har betalt din del, har hun eller han regressrett. Det vil si en juridisk rett til å kreve tilbake det overskytende beløpet fra deg.
Eksempel: La oss si at du og medlåntakeren har et felles forbrukslån på 300 000 kroner. Dere skal nedbetale gjelden med 150 000 kroner hver.
Du får betalingsproblemer og kan ikke betale mer enn 100 000 kroner
Medlåntakeren betaler derfor 200 000 kroner på lånet – 50 000 mer enn deg
Medlåntakeren kan dermed kreve at du betaler tilbake 50 000 kroner til ham eller henne.
Å ha med en medlåntaker øker muligheten for å få lån. I tillegg kan renten bli lavere og lånebeløpet kan bli høyere.
Det er likevel ikke helt problemfritt å ta opp lån sammen med andre.
Derfor bør du og medlåntakeren gå igjennom både fordeler og ulemper før dere sender en felles lånesøknad. Det reduserer risikoen for ubehagelige overraskelser senere.

Denne siden er skrevet av Bengt S. Med sin mangeårige erfaring innen lån og personlig økonomi sørger han for at selv de vanskeligste temaene blir enkle å forstå for norske låntakere.