Hvor mye du kan låne i Norge bestemmes først og fremst av inntekten din. Som hovedregel kan samlet gjeld ikke overstige 5 ganger årsinntekten.
I denne guiden forklarer vi hvor mye du kan låne til bolig, bil og forbruk, samt hvilke faktorer som bestemmer hvor høyt lånebeløp banken kan gi deg.
Målet er at du etterpå skal forstå hva som begrenser lånerammen din – og hvor mye lån økonomien din faktisk tåler.
Den viktigste regelen om utlån til privatpersoner i Norge kommer fra utlånsforskriften. Den sier at du ikke kan ha mer gjeld enn 5 ganger brutto årsinntekt.
Dette betyr at banken ser på inntekten din før skatt når den vurderer hvor stort lån du skal få.
Denne tabellen viser hvor mye du kan ha i gjeld i forhold til inntekt:
| Årsinntekt | Maks samlet gjeld |
|---|---|
| 400 000 kr | 2 000 000 kr |
| 500 000 kr | 2 500 000 kr |
| 600 000 kr | 3 000 000 kr |
| 700 000 kr | 3 500 000 kr |
Det er viktig å huske på at dette gjelder all gjeld, ikke bare boliglån. Har du allerede …
… vil dette inngå i beregningen av hvor stort lån du kan få, slik som i dette eksempelet:
Maks lånebeløp på nytt lån blir da 2 600 000 kroner.
Hvor mye du kan låne i forhold til inntekt kalles for øvrig gjeldsgrad. Gjeldsgrad har en egen formel: lån ÷ inntekt = gjeldsgrad.
Spør du banken «hvor mye kan jeg låne i forhold til inntekt?» kan den svare at jo lavere gjeldsgrad du har, desto mer får du låne.
Kredittkort påvirker hvor mye du kan låne på en spesiell måte. Det er ikke selve kredittkortgjelden som er avgjørende, det er i stedet kortets kredittgrense som teller.
Et kort med 100 000 kroner i kredittgrense kan redusere din maksimale låneramme med tilsvarende beløp selv om du ikke skylder penger på kortet.
Boliglån er vanligvis det største lånet privatpersoner i Norge tar opp. Derfor gjelder det flere regler for lånetypen i tillegg til gjeldsgrensen i utlånsforskriften.
Som hovedregel må du ha minst 10 % egenkapital for å få lån til bolig. Denne tabellen viser hvor mye egenkapital du må stille med for å få ulike lånebeløp.
| Boligpris | Egenkapital | Lån |
|---|---|---|
| 3 000 000 kr | 300 000 kr | 2 700 000 kr |
| 4 000 000 kr | 400 000 kr | 3 600 000 kr |
| 5 000 000 kr | 500 000 kr | 4 500 000 kr |
Husk at regelen om maks 5 ganger brutto årsinntekt kommer i tillegg.
Viktig: I tillegg til at du må stille med minst 10 % i egenkapital, må du vanligvis betale en dokumentavgift når du kjøper bolig også. Avgiften utgjør 2,5 % av kjøpesummen og kan forsyne seg grovt av egenkapitalen.
Har du mindre egenkapital enn det som kreves, kan banken allikevel gi deg lån hvis du har med deg en kausjonist, for eksempel.
Mangler du egenkapital, kan en kausjonist hjelpe deg med å få lån til bolig. Kausjonisten bruker da boligen sin som sikkerhet for deler av lånet.
Eksempel: La oss si at du vil kjøpe en bolig som koster 3 500 000 kroner og at du ikke har egenkapital i det hele tatt.
Hvis en av foreldrene dine stiller som kausjonist for 10 % av kjøpesummen, altså 350 000 kroner, kan banken gå med på å låne deg hele beløpet du trenger.
Merk: En kausjonist tar på seg en økonomisk risiko dersom du ikke klarer å betale tilbake lånet. Skjer dette, er det kausjonisten som må sørge for at lånet blir betalt.
Din egenkapital avgjør hvor stor del av boligprisen banken kan lånefinansiere. Jo mer egenkapital du har, desto dyrere bolig kan du kjøpe, noe denne tabellen viser eksempler på:
| Egenkapital | Maks boligpris |
|---|---|
| 200 000 kr | 2 000 000 kr |
| 400 000 kr | 4 000 000 kr |
| 600 000 kr | 6 000 000 kr |
Mange vurderer å ta opp lån for å kjøpe en såkalt sekundærbolig og tjene penger på utleie, for eksempel. Også her er regelen vanligvis at du må ha minimum 10 % i egenkapital.
I tillegg gjelder regelen om maks 5 ganger årsinntekt i samlet gjeld.
Skal du leie ut boligen, kan leieinntektene inngå i beregningen av årsinntekten din, slik som dette:
I dette eksempelet kan banken være villig til å gi deg 3 600 000 kroner i lån på det meste (720 000 x 5).
Når en bank avgjør om du skal få lån, må den også vurdere om økonomien din tåler høyere renter.
Utlånsforskriften krever at du skal tåle en renteøkning på minst 3 prosentpoeng.
Eksempel: La oss si at du ber om 3 000 000 kroner i boliglån, med en rente på 5 % og 25 års løpetid.
I dette eksempelet må banken vurdere om du og økonomien din tåler en økning av terminbeløpet på 5 600 kroner.
Skal du ta opp billån, kan du vanligvis låne hele kjøpesummen hvis bilen er ny eller en nyere bruktbil. Det er ikke krav om at du må ha så og så mye egenkapital for å få lån.
Men, og dette er viktig, jo mer egenkapital du legger inn, desto lavere kan renten på billånet bli:
| Egenkapital | Lånebeløp | Eksempelrente | Terminbeløp |
|---|---|---|---|
| 0 kr | 400 000 kr | 8,5 % | ca. 8 200 kr |
| 80 000 kr (20 %) | 320 000 kr | 7,5 % | ca. 6 400 kr |
| 160 000 kr (40 %) | 240 000 kr | 6,5 % | ca. 4 700 kr |
Det er ikke krav om egenkapital for å få forbrukslån. Dermed er det inntekten din, gjeldsgraden og hvor mye bankene tilbyr i lån, som avgjør hvor stort lånet kan bli.
Alle bankene som tilbyr forbrukslån, har en øvre grense for hvor mye de låner ut:
* Refinansieringslån uten sikkerhet er i realiteten forbrukslån hvor pengene er øremerket refinansiering av annen gjeld.
Kort sagt er det inntekten din, gjelden din og hvor mye du har i egenkapital som avgjør hvor stort lån du kan få. Dette er de viktigste reglene:
Husk dette: Selv om banken kan gi deg et stort lån, betyr ikke det nødvendigvis at det er fornuftig å takke ja til maksbeløpet.

Denne siden er skrevet av Morten Haugdahl Lie. Morten har 6 års erfaring innen journalistikk med spesialisering i bank -og finansprodukter. Vi skriver kun om banker og kredittselskaper som er regulert av Finanstilsynet.